Overflatebehandling

Overflatebehandlingsmetoder

 

Laserrensing

Denne overflatebehandlingsmetoden innebærer at man benytter en laserstråle med en effekt på 1000W eller mer for å fjerne laget på overflaten. Kraften er konsentrert på en liten overflate og skaper en veldig høy energitetthet. På denne måten kan lyspunktet generere en veldig sterk oppvarming av materialet det stråler på i løpet av veldig kort tid. Dette betyr at man bare trenger en brøkdel av et sekund for å bringe metall til dets smeltepunkt, eller til og med til dets fordampningspunkt.

 

Sandblåsing

Sandblåsing er en svært utbredt teknikk for behandling og rensing av overflater. Ved sandblåsing skytes sandkorn i høy hastighet mot overflaten som skal renses ved hjelp av trykkluft. En abrasiv prosess som bidrar til at avfallet fra overflaten slites bort eller smuldrer opp finner sted på grunn av den høye hastigheten og den grove formen til sandkornene.

Sandblåsing er en overflatebehandling som kan brukes til rensing av fasader, skip og industrideler. Den fjerner rust, belegg, gamle malingslag og andre former for overflater. Sandblåsing vil derimot ikke være det beste alternativet der det er veldig tynne lag fordi sandkornene også vil slite på det underliggende laget, noe som selvsagt ikke er ønskelig. Sandblåsing må gjøres i et avlukket område, og operatøren som gjennomfører prosessen må benytte en spesiell drakt og maske for å beskytte seg mot sandkornene. De løse sandkornene vil ofte bli igjen på det behandlede området, noe som krever manuell rensing etter at sandblåsingen er ferdig. Det finnes også sandblåsingsmaskiner hvor overflaten som skal renses plasseres inn i og blir automatisk renset.

 

Tørrisblåsing

Tørrisblåsing ligner veldig på sandblåsing, men i motsetning til sandblåsing blir ingen av kornene igjen etter at overflatebehandlingen er fullført. Tørriskornene fordamper umiddelbart etter støtet på overflaten som rengjøres fordi kornene er laget av tørris, som egentlig er frossen CO2. Avfallet som fjernes og som renses av overflaten vil fly rundt her også (som ved sandblåsing), noe som gjør skjerming av prosessen helt nødvendig. Tørrisblåsing brukes sjeldnere til større overflater, som skip og fasader, men brukes i gjengjeld ofte til rengjøring av maskindeler og støpeformer. Akkurat som ved sandblåsing vil det også oppstå slitasje på arbeidsstykket som renses på grunn av tørrispartiklene. Ved flere rensinger vil det altså oppstå mer slitasje på delene som renses.

 

Pyrolyse

Pyrolyse (eller termisk rensing) er en overflatebehandling som benyttes ved rensing av større mengder deler eller vanskelig tilgjengelige steder som hjørner og kanter. Med denne teknikken plasseres overflaten eller delen som skal renses i en pyrolyseovn og varmes opp til en svært høy temperatur. Overflaten som skal renses, ofte karbonbasert, fordamper og etterlater arbeidsstykket rent etter ti (eller flere) timer i ovnen.

Ved pyrolyse må man alltid være oppmerksom på termisk deformasjon av delene som renses, og om der er noen endring av overflateegenskapene til det underliggende laget. Denne teknikken kan bare benyttes når man er i stand til å demontere delene sånn at det kan plasseres inn i ovnen. Dette er grunnen til at pyrolyse ikke er egnet for store eller faste overflater. En av de typiske bruksområdene av Pyrolyse er rengjøring av industrielle bakebrett, da brettene ikke er så store og brukes i større kvanta, og er som oftest forurenset med organiske komponenter som er lette å fordampe.

 

Kjemisk rensing

Ved kjemisk rensing legges delene eller overflatene som renses i et bad med en kjemisk løsning. Disse badene har vanligvis høy temperatur for å fremskynde den kjemiske reaksjonen med overflaten som skal renses. Etter flere timer eller dager i badekaret vil den kjemiske reaksjonen sørge for at overflaten er renset. Akkurat som med pyrolyse må arbeidsstykkene demonteres og tas med til rensefirmaet for å gjøre rensingen der. Bedrifter har vanligvis ikke egen kjemisk rensing fordi dette krever spesifikke tillatelser på grunn av miljølovgivningen. Miljøaspektet blir nå mer og mer sett på som en ulempe ved kjemisk rensing, sammen med den totale omløpstiden det tar for å få en full rensing. Ikke alle materialer er egnet for denne typen rensing heller, på grunn av mulige reaksjoner med de kjemiske badene. En spesifikk anvendelse av kjemisk rensing er rensing av rør, som er vanskelige å rense med andre metoder, hvor en kjemisk væske pumpes gjennom rørene for å rense overflatene innvendig.


 

Høytrykksspyling med vann

Denne teknikken er nok den mest velkjente for oss alle, men ute i industrien brukes det mye høyere trykk og temperaturer enn vi vanligvis er vandt med. Vanntrykk på mer enn 1000 bar benyttes og er i stand til å fjerne svært gjenstridige forurensninger. Til tross for bruk av en tilsynelatende ufarlig væske som vann, er det fortsatt fare for permanent slitasje eller skade på overflaten. Høytrykksvann brukes til og med for å kutte stål og dette kan være en uønsket bivirkning ved rensing med denne teknikken. På grunn av alt det høye trykket er sikkerhet veldig viktig og skjerming er helt nødvendig. Forurensningen som kommer av og vanntåken kan spre seg veldig langt, noe man ikke ønsker. Høytrykksspyling egner seg svært godt til store flater og er økonomisk interessant fordi vann er veldig billig å benytte som rensemiddel.


 

 

Sammenligning av de forskjellige overflatebehandlingene